Vi er to gamle venner med svært ulik bakgrunn, med ett unntak: vi vokste begge opp i karismatisk kristne menigheter, og var aktive både i sang- og musikklivet og i andre roller i menighetene.
I løpet av voksenlivet har vi skilt lag både geografisk og trosmessig, men vi har fortsatt den samme gode og respektfulle tonen. Ettersom den offentlige debatten har blitt mer polarisert, har vi sett av våre innlegg i sosiale medier at vi stadig oftere har endt opp med ulike standpunkter eller synspunkter i saker som vi begge synes er viktige.
Vi ble fascinert av at to mennesker med tilgang til den samme informasjonen og virkeligheten kunne komme til så ulike konklusjoner. Derfor begynte vi å utveksle synspunkter i kulissene, borte fra sosiale medier, slik at vi fikk tid og ro til å utforske hverandres tankerekker og motiver, for å se om dette kunne føre oss nærmere felles konklusjoner.
I kameratprat-bloggen åpner vi denne dialogen slik at andre kan få del i våre tanker og funderinger.
Veien vil bli til mens vi går, vi kommer til å eksperimentere med ulike modeller for moderering av kommentarer fra lesere osv.. Målet er å beholde den gode tonen, å alltid ta ballen og ikke mannen. Utgangspunktet vårt er at vi begge ønsker å komme fram til det som faktisk er sant, i den grad det er mulig å finne det ut, og der dette er umulig vil vi likevel prøve å forstå hverandres tenkemåte og prioriteringer for å se om det «henger på greip» likevel. Det hører med å konfrontere når vi mener et resonnement ikke holder, men det er aldri et mål i seg selv å sette hverandre fast (det å være munnrapp – eller «tastaturrapp» – betyr ikke at en oftere har rett!).
Vi vil ta opp temaer av mange slag, men vi vil spesielt ha nåværende og tidligere karismatisk kristne («pinsevenner» av alle slag) i tankene når vi skriver og velger saker. Foreslå gjerne temaer i kommentarer eller ved å sende en melding via kontaktskjemaet.
Du finner etter hvert litt mere informasjon om Runar og Øyvind ved å følge lenkene her eller i menyen «Om».
Velkommen, og vel bekomme!
Hilsen
Runar og Øyvind
Kameratprat 